Hva er rent?

Å lage objektive vurderinger av renholdskvalitet har alltid vært en utfordring.

Før var det vanligst å organisere renholdet i konkrete arbeidsoppgaver som skulle utføres med faste intervaller. Denne form for frekvensbasert renhold innebærer at oppgavene blir utført uavhengig av faktisk renholdsbehov. Eksempel:

• Kontorer støvsuges hver mandag og torsdag. Søppelkurv tømmes. Inventar avtørres
• Polishbehandlede gulv skures og reetableres en gang pr. år. Poleres hver måned

Et slikt renholdssystem er enkelt å forholde seg til for alle involverte parter, men det er uforholdsmessig kostbart. Dette fordi det ikke tar høyde for variasjon i tilsmussing og slitasje ut fra svingninger i bruksbelastning i bygget, årstider etc.

I den andre enden av skalaen ligger behovsbasert renhold. Her konkretiseres ikke frekvenser og arbeidsoppgaver. Det er resultatet som er det sentrale. Eksempel:

• Kontorer skal holde en jevn og god kvalitet

Her er det helt nødvendig å definere hvordan resultatet skal være etter endt renhold. Praktisk erfaring har vist at det er utfordrende å finne objektive mål for fastlegging av kvalitet og enes om ”hva som er rent”. Generelt stiller et behovsbasert renhold større krav til renholdsfaglig kompetanse hos alle involverte parter enn det frekvensbaserte.

I dag er det vanligste å ha en løsning som inkluderer elementer fra begge ytterpunkter. Det innbærer at man setter noen krav til frekvenser og hyppighet, samt krav til hvordan rommene skal se ut etter utført renhold. Dersom en ekstern renholdsleveranse velges, er det renholdsbedriften som vanligvis beregner innsatsfaktorens størrelse, dvs. antall timer, for å levere i henhold til kravspesifikasjonene. Det er renholdsbedriften som bærer den kommersielle risiko for å kalkulere tilstrekkelig renholdstid i forhold til å levere avtalt kvalitet.

I 2000 ble en ny renholdsstandard lansert, NS-INSTA 800. Dette er en nordisk standard som imøtekommer behovet for å kunne forholde seg til definerte kvalitetsnivåer og målekriterier. Standarden er utviklet av sentrale aktører i renholdsbransjene i Norge, Sverige og Danmark. I 2006 ble standarden revidert og forenklet.